|
|
|
Om Statistikknett
> LosjiØkonomiske nøkkeltall |
Statistikknett legger vekt på å bruke nøkkeltall og relative mål. Det gir bedre
grunnlag for sammenlikninger og benchmarking - og gjør de analytiske poengene
mer synlige.
Du finner definisjoner av nøkkeltall og begreper nedenfor
- med noen kommentarer på bruk og nytte.
Mange av nøkkeltallene bygger på hotellenes Losjiinntekt. SSB definerer Hotellenes losjiinntekt slik:
"Losjiomsetning ved hotella er omsetning for overnattingar, altså ikkje omsetning for eventuell servering, sjølv om måltid er inkludert i prisen for opphaldet". |
Inntekt per overnatting (IPO-indeks) |
|
|
Inntekten per overnatting fremkommer ved å dividere hotellenes losjiinntekter på
antallet overnattinger i en gitt periode. Den oppgis i kroner. Dette er altså
den faktiske prisen hotellet oppnår per overnatting, etter eventuelle rabatter.
Den må ikke forveksles med hotellenes listepriser, og vil normalt være
forskjellig fra listeprisene.
Inntekten per overnatting påvirkes av flere faktorer utover listeprisene:
Hotellene oppnår ofte andre priser for ferieovernattinger enn for
kurs-konferanser og annen yrkestrafikk. Inntekten per overnatting påvirkes
derfor normalt av formålsfordelingen på overnattingene. Høy andel ferie-
fritidsovernattinger betyr som regel lavere inntekt per overnatting.
Inntekten per overnatting vil variere med antall personer per solgt rom. Flere
personer per rom reduserer inntekten per overnatting. Flere personer per rom er
mest vanlig ved ferie- fritidsovernattinger.
Forskjeller i inntekten per overnatting mellom områder og endringer i inntekten
per overnatting over tid må derfor også ses på bakgrunn av blant annet disse
forholdene - i tillegg til utviklingen i listeprisene. Inntekten per overnatting
er derfor ingen prisindeks i egentlig forstand. |
|
Inntekt per solgt romdøgn (IPR-indeks) |
|
|
Inntekten per solgt romdøgn fremkommer ved å dividere hotellenes losjiintekt på
antall solgte romdøgn i en gitt periode. Den oppgis i kroner.
Inntekten per solgt rom er normalt høyere enn inntekten per overnatting fordi
det ofte overnatter flere personer per utleid rom. To billige overnattinger på
samme rom kan gi en høy samlet døgninntekt for det utleide rommet.
Formålsfordelingen av trafikken påvirker derfor inntekten per solgt rom
annerledes enn den påvirker inntekten per overnatting. Ferietrafikk med flere
overnattinger per rom kan ofte gi like høy rominntekt som yrkestrafikk med
dyrere enkeltovernattinger. Inntekten per solgt rom utjevner derfor noen av de
forskjellene som skillet mellom ferietrafikk og yrkestrafikk skaper for
inntekten per overnatting.
Et eksempel fra Buskerud kan illustrere dette: I vintersesongen med mye
ferie/fritidstrafikk har Buskerud en av landets laveste inntekter per
overnatting. Fordi det er mange overnattinger per rom har fylket likevel en av
landets høyeste inntekter per solgt rom i vintersesongen.
Dessuten: I to områder med samme inntekt per overnatting vil inntekten per solgt
rom være høyest i det området som har flest personer per solgt rom.
|
|
Inntekt per disponibelt romdøgn (IPK-indeks) |
|
|
Inntektekten per disponibelt rom fremkommer ved å dividere hotellenes
losjiinntekt på antall disponible romdøgn i en gitt periode. Den oppgis i
kroner. Begrepet er det samme som det engelske RevPar - som står for Revenue per
available room).
Inntekten per disponibelt romdøgn belyser altså hotellenes inntekter i forhold
til den disponible kapasiteten. Den bestemmes av prisen per solgt rom og av
kapasitetsutnyttingen for rom. Lavere kapasitetsutnytting gir lavere inntekt per
disponibelt rom. I to områder der inntekten per solgt rom er den samme er
inntekten per disponibelt romdøgn høyest i det området som har høyest
kapasitetsutnytting. Inntekten per disponibelt romdøgn vil være lik inntekten
per solgt rom dersom kapasitetsutnyttingen er 100 prosent. Den siste årene har
imidlertid hotellenes gjennomsnittlige kapasitetsutnytting vært rundt 50
prosent. Derfor er inntekten per disponibelt romdøgn som regel betydelig lavere
enn inntekten per solgt rom.
Inntekten per disponibelt romdøgn vil være en nyttig indikator for å vurdere
utviklingen i hotellenes driftsøkonomi innen et område. Deler av hotellenes
kostnader vil være avhengig av den tilbudte kapasiteten. Endringer i inntekten i
forhold til kapasiteten vil derfor være viktig for utviklingen av lønnsomheten
innen et område.
Vær imidlertid klar over at forskjeller i nivået på inntekten per
disponibelt romdøgn mellom områder ikke nødvendigvis sier noe om forskjeller i
lønnsomheten mellom områdene. Områder med høyt kostnadsnivå vil normalt også
trenge en høyere inntekt per disponiblet rom for å oppnå lønnsomhet. Områder med
lavt kostnadsnivå kan oppnå lønnsomhet med en lavere inntekt per disponibelt
rom. Men utviklingen i inntekten per disponibelt rom innenfor et gitt område er
altså en viktig indikator. |
|
Inntekt per gjest (IPG-indeks) |
|
|
Inntekten per gjest fremkommer ved å dividere hotellenes losjiinntekt på antall
ankomne gjester i en gitt periode. Den oppgis i kroner.
Inntekten per gjest bestemmes av inntekten per overnatting og oppholdstiden
(antallet overnattinger) per gjest. Hotellenes losjiinntekter kan bl.a. økes ved
å få flere gjester til hotellet, ved å øke prisen per overnatting eller ved å få
hver gjest til å oppholde seg lenger tid på hotellet. Inntekten per gjest er
altså en indikator som tar hensyn til oppholdstiden per gjest.
Med gitt pris per overnatting øker inntekten per gjest når oppholdstiden per
gjest øker. I to områder med samme inntekt per overnatting vil området med
lengst oppholdstid per gjest ha den høyeste inntekten per gjest. Inntekten per
gjest vil normalt ligge høyere enn inntekten per overnatting, i og med at
oppholdstiden per gjest i gjennomsnitt er mer enn en natt.
Oppholdstiden ved billige ferie/fritidsovernattinger er ofte er lenger enn ved
dyrere yrkesmessig trafikk. Derfor er det ofte mindre forskjeller på inntekt per
gjest enn på inntekten per overnatting - når man sammenlikner på tvers av ulike
områder. Inntekten per gjest er ofte relativt sett høy i områder med mye
ferie-/fritidstrafikk. |
|
Oppholdstid per gjest |
|
|
Oppholdstiden for hotellgjester fremkommer ved å dividere antall overnattinger
på antall ankomne gjester i en periode. Oppholdstiden viser altså hvor mange
netter gjestene i gjennomsnitt har bodd ved samme hotell. Hotellgjester kan
selvsagt reise rundt til flere hoteller. I slike tilfeller blir oppholdstiden
regnet på nytt for hvert hotell de ankommer. Dermed er det ikke den samlede
oppholdstiden i en region eller et fylke som måles - men oppholdstiden ved hvert
enkelt hotell.
For kommuner og mindre regioner vil imidlertid oppholdstiden ved et hotell stort
sett falle sammen med gjestenes totale oppholdstid i regionen - fordi det er
lite vanlig å reise fra hotell til hotell innen en mindre region. På landsbasis,
i fylkene eller i større regioner vil imidlertid gjestenes totale oppholdstid
normalt være lenger enn det som fremkommer i oppholdstiden slik den er beregnet
her.
Det er normalt en målsetting å stimulere til oppholdsturisme og lengre
hotellopphold. Oppholdstiden slik den måles her kan være en indikator på dette
for kommuner og mindre regioner. For å måle f.eks utlendingers samlede
oppholdstid i Norge må man bruke andre målemetoder.
|
|
Markedsandel |
|
|
Markedsandelen måler egne prestasjoner mot konkurrentene - og er et godt verktøy
for benchmarking. Markedsandeler kan vinnes i et fallende marked - hvis
nedgangen er enda sterkere hos konkurrentene. Og markedsandeler kan tapes i et
voksende marked - hvis konkurrentene har enda sterkere oppgang. Vekst eller
nedgang i absolutte mål belyser således bare deler av virkeligheten. I en
reiselivsnæring som påvirkes av ukontrollerbare ytre faktorer vil utviklingen i
markedsandelen være et bedre resultatmål enn utviklingen i det absolutte
trafikkvolum.
Markedsandelen måles på ulike regionale nivåer og i forhold til ulike
konkurrentområder. På Statistikknett måles markedsandelen i forhold til hele
landet, innen eget fylket eller innen et annet avgrenset konkurrentområde. I
mange sammenhenger måles markedsandelen i forhold til egen landsdel (som f.eks.
Fjord-Norge eller Indre Østlandet).
|
|
Kapasitet |
|
|
Hotellenes tilbudte kapasitet er regnet som gjennomsnitt for den aktuelle
perioden. Dvs: Romkapasiteten i året/sesongen er regnet som antall tilbudte
romdøgn dividert på antall dager i perioden - og viser altså et daglig
gjennomsnitt for perioden. På den måten får vi korrigert for at den tilbudte
kapasiteten varierer gjennom året/sesongen. Tilsvarende er gjort for tilbudt
sengekapasitet. Også antall åpne hoteller er regnet som gjennomsnitt gjennom
perioden - men da dividert på antall måneder i perioden.
I månedstabellene er antall senger og rom også regnet som "daglig" gjennomsnitt
- mens antall hoteller viser hvor mange bedrifter som har vært åpne minst en dag
i måneden.
|
|
Personer per rom |
|
|
Personer per solgt rom er beregnet som forholdet mellom antall overnattinger og
antall solgte rom.
Det er store forskjeller i belegget per solgt rom mellom ulike
overnattingssteder og mellom regioner. Generelt er det slik at områder med stor
andel ferie og fritidstrafikk også har mange personer per solgt rom.
Mange personer per solgt rom trekker prisen per overnatting ned - men trekker
prisen per solgt romdøgn opp. Som påpekt under nøkkeltallet "inntekt per solgt
romdøgn" er det vanligvis slik at inntekten per solgt rom varierer mindre mellom
regionene enn inntekten per overnatting. Antall personer per solgt rom bidrar
til å forklarer dette.
|
|
|
|
|